|
Barnehjemmet Baan Jing Jai
09.02.2011.
De kom med 2 biler fra sjømannskirken på onsdag. 14 besøkende.
På onsdag, så var jeg i tvil om det kom noen på barnehjemmet. Jeg fikk melding fra Hansi
om at han hadde feber, og ikke visste hva som skjedde.
Jeg hadde ingen jeg kunne ringe til, og var i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg tok ikke ikk sjansen på at ikke det ble tur til barnehjemmet, så vi kjørte dit for å være på den sikre siden.
Det er jeg glad at jeg gjorde.
Det kom 14 besøkende med sjømannskirkens biler, og Svein Erik fra Hoff cafe'.
Fra venstre: Ida, Jørgen, Irene, Inger, Petra, Rolf, Tarja, Geir, Bente, Anki, og Lars.
Tone stilte opp som sjåfør i bussen til sjømannskirken
Jeg ble overrasket, fikk møte ei dame jeg bare hadde hørt om. Her er ekteparet
Geir og Bente. Hun er søsteren til Tone på sjømannskirken.
Sist sommer så overleverte Tone en donasjon til barnehjemmet på vegne av sin
søster Bente.
Svein Erik, innehaver av Hoff Cafe' kom også med folk som ville se barnejhemmet.
Det var også en familie med denne onsdag. Johan, sønnen Jacob, og Anne.
Det var en amerikansk gruppe som også var på barnehjemmet. De hadde med seg klær og leker
til barna. Her står Ida, Lars, Anki, Geir og Bente. Barna står rolig og venter på at det skal bli
deres tur til å velge leke.
Dette er ikke første gang Petra stiller opp for barnehjemmet. På onsdag, da vi kom
til barnehjemmet, så stod det en ny vaskemaskin der. Jeg fikk vite at det var noen som
hadde kjøpt ny vaskemaskin, men jeg klarte ikke å få vite hvem.
Etter litt spørring, så fikk jeg vite at det var Petra. En måned tidligere, så kjøpte hun den
første. Hun hadde fått vite at vaskemaskinene hadde begynnt å svikte. Det er ikke så
rart. Det er 75 barn og ungdom som skal ha sine klær vasket opp hver dag. Det blir stor
slitasje på maskinene.
Leksene må gjøres. Det hjelper ikke at de har besøk. Det er ingen voksne som maser på dem.
De setter seg ned med stor iver. Jeg vet ikke, men kanskje der er klar over hvor heldige de er.
Det er stadig noe nytt de klarer å kaste opp, som setter seg fast i treerne.
Hva det var denne gang, vet jeg ikke.
Det kom et rullende gatekjøkken. Ungene fikk velge hva de ville ha å spise. De ansatte setter
stor pris på at det er mat som skal selges, og ikke is. Når det er kveldsmat kl 6, så er det ikke
bra at de nettopp har spist is. Den kinesiske jenta kom og tok meg i handa. Hun pekte på
thailanske kjøttkaker som blir grillet på spyd. Det hadde hun lyst på. Jeg betalte, 5 bath, så
prisen var det ikke noe å klage på.
En glad jente som får nygrillet pølse til 5 bath.
Piangta var smittet av influensa, så henne så vi ikke. Sekretæren til
Piangta tok imot donasjonen fra Bente. Takk Bente, du har et stort hjerte.
Den kinesiske jenta har sine traumer. Hun savner sikkert sine foreldre.
Det positive i det hele, er at hun nu har fått venner, og forstår litt thai.
Avslutter med dette bildet, da vi forlot barnehjemmet. Å få lov til å hjelpe barnehjemmet med å
denne hjemmesiden, gir livet en mening. Min takk er til dere som går inn på siden, de som er
med i støttegruppen på facebook, alle som donerer, og besøkende vi får til barnehjemmet.
|