|
Barnehjemmet Baan Jing Jai
06.04.11.
Fin overraskelse. Det var mange som kom til barnehjemmet.
Jeg var redd for at det ikke kom mange besøkende til barnehjemmet, siden feriesesongen går for
alvor mot slutten. Det tok jeg heldivis feil.
Fra venstre: Foran, Steffen, og bak han Harlej, Kjell, Sandra, Tore, Svein, Brynhild, Georg og Marie.
Steffen var her for andre gang. Første gang han var her, var med Nordic Film. Før det, så hadde
han donert til barnehjemmet. Han setter pris på den jobben som blir gjordt for barna.
Pat og sin datter var også på barnehjemmet med sin mann, Georg.
To gode veninner.
Marie demonstrerte at hun ikke hadde glemt gamle kunster.
Sandra, datter til Brynhild satte pris på å komme til barnehjemmet, som hennes mor hadde snakket varmt om. Her poserer hun med en av guttene på barnehjemmet.
En fin gjeng med barn og ungdom.
Barna hopper strikk, men ikke på samme måten som i Norge, har jeg funnet ut.
Agneta, som jobber som frivillig på sjømannskirken storkoste seg.
Det er godt å se at den kinesiske jenta nu trives på barnehjemmet.
Det finnes enkelte av ungdommen som stadig forlanger at jeg skal ta bilder av dem. Jeg regner
med at de av og til får se på hjemmesiden, når Piangta er på nett.
Avslutter med dette bildet. Jeg fikk ikke tatt et bilde av Brynhild. Det er hun som står bak sin datter
Sandra. Hun har solbriller. Hun lever og ånder for barnehjemmet. Hun var på barnehjemmet i
november. Jeg setter stor pris på det hun gjør. Et flott medmenneske.
Her prøver de ansatte å få fart på de besøkende. De har et tett program. Etter barnehjembesøket,
så skal de være med på tilstelning på sjømannskirken. Jeg setter stor pris, med at de stiller opp.
Har det ikke vært for dem, så hadde vi ikke fått til de organiserte turene. Hansi, som vanligvis
kjører har ferie.
|